Paris 2024

Om Paris november 2024

Etter at jeg fikk en mail i juli i fjor, fra Flying Solo som oppfordret meg til å søke om å bli en av designerne i deres butikk i Paris, har det vært en pågående prosess for meg. Først av alt, denne mailen kom mens jeg satt på en leid hytte på Blefjell midt i sommerferien. Jeg søkte som best jeg kunne og ble invitert til et teams-intervju for å fortelle mer om meg selv, mine produkter, produksjonen, historien med Georgia og hennes familie (altså produsentene) og fremtidsutsiktene. Jeg kom gjennom og de ønsket meg inn. Det koster, jeg har helt siden opptaket tenkt at dette blir det hele det eventuelle overskuddet går til i 2025. Muligens må jeg til og med ta opp et lån for å komme i mål, men det er på tide å uppe gamet og dette er en perfekt mulighet.

Så. Hvor var vi? Jo, jeg takket ja, signerte kontrakten og begynte å forberede meg på hvilke varer jeg skulle velge ut til å møte verden, planlegge forsendelse, gjøre research på mote i Paris, begynne markedsføringen mot dette, og samtidig håndtere julesalget og livet generelt. Til slutt føltes det mest riktig å reise ned selv, til verdens vakreste by, sjekke ut butikken og samtidig observere bylivet, andre butikker, gatemoten, trender, hva folk har på seg, finne et bedre bilde av hva jeg bør tenke på. En så stor avgjørelse krever gode refleksjoner, riktige valg, et innblikk i butikken, et møte med butikksjefen og en liten oversikt over hvilke farger andre butikker har suksess med og hva som trender i byen. Jeg reiste ned i november, og som den heldiggrisen jeg er, ville en av mine beste venner være med. Jeg booket og planlagte, hun ble med uten å vite noe som helst om hotell, bydel, agenda eller tidsskjema. For en drøm å kjenne hverandre så godt at dette ble en suksess for begge. Grunnet kostnadskontroll og tett kalender, ble det bare én natt i byen, men med litt gode joggesko, fikk vi en nydelig tur. En hel del motebutikker og flere kjøpesentre ble besøkt for å fotografere veskeavdelinger. Jeg er ikke veldig opptatt av trender, jeg liker det tidløse og jeg elsker personlig stil og smak, det beste jeg vet med mennesker er forskjellene mellom oss, men jeg må nok gå i meg selv og forstå viktigheten av at mine nye kunder kanskje er litt mer motebevisst enn meg selv. Jeg måtte derfor legge trender inn i min lille agenda for reisen, og samtidig observere hva den jevne pariser (eller turist) iførte seg for å få et innblikk i hva jeg bør legge til grunn for utvalget mitt.

Møtet med butikksjeken i Flying Solo var en positiv opplevelse, de ansatte er proffe og veldig åpne og behjelpelige. De er flinke til å style butikken og butikken er sentral og romslig. De endrer ofte og rullerer på varene, de er gode på Sosiale medier og devil det beste for designerne.

Jeg har følt med fulgt opp gjennom hele prosessen og gleeder meg veldig til 1. mars, da butikken har satt mine varer ut for salg etter en nøye gjennomtenkt layout.

Paris er ubeskrivelig vakker. Franskmenn har et ufortjent rykte på seg for å være arrogante og egenrådige, men på vår korte reise var det ingenting annet enn hjelpsomhet og varme smil. Gode croissanter, mange skritt, flere kopper kaffe, tusen butikkbesøk, vakre gater, soloppgang over Seinen, brostein og skulpturer, statuer og arkitektur, et snev av førjul, sur vind men varme hjerter, samtaler og research. Ett døgn i Paris er ikke å forakte.

Og i ettertid, mens jeg vet hvor mye tid jeg har brukt på å registrere produkter, få skaffet riktige fotografier (krav til bakgrunn, størrelse, oppløsning etc), sende internasjonale pakker fulle av dyre vesker, sette meg inn i toll-regler, hvilke utgifter det har utgjort… er det ingenting annet enn å krysse alle fingre og tær for at dette gir noe godt tilbake til den lille, høyt elskede bedriften min. Det er en viss sannsynlighet for at det koster mer enn det smaker, men etter disse over 5 årene med drift, er det faktisk på tide å ta steget ut av komfortsonen og av Norge. Så nu kör vi!

Paris mars 2025

Fredag:

Vi våknet før soloppgang og pakket oss klare, tok taxi til togstasjonen og tog til Gardermoen. Matpakker ble spist (budsjettvarianten, som alltid) og fly ble boardet. Vi hadde avtalt skyss fra Charles de Gaulle og inn til hotellet på forhånd og ble trygt plassert i Paris sentrum etter en kjøretur der vi fikk se Eiffeltårnet i det fjerne, passerte syklister med baguette i kurven, dresskledde menn på Vespaer med stresskoffert festet bakpå og madamer med små hunder med klær på. En gøy by å kjøre taxi i, fordi man ser så mye på en gang. Sultne og litt slitne fra reisen (er det ikke rart hvordan man aldri venner seg helt til den egne formen for slitenhet det er å reise noen timer?) valgte vi en italiensk restaurant som jeg spiste på i november (da jeg var i Paris for å besøke Flying Solo) og allerede visste at ville levere noe for enhver smak til lunch. Hjemmelaget pasta og nydelige smaker, bobler i glasset til oss voksne og brus med isbiter til barna gjorde oss mette og ga oss litt påfyll sammen med litt planlegging av dagen før hotellrommet var klart og kunne utforskes.

Vi sjekket ut nabolaget, Latinerkvarteret, der jeg også bodde forrige gang og ville tilbake til, og fant nærmeste bakeri for planlegging av hvor frokostene skulle inntas. Når jeg bor sentralt ønsker jeg ikke hotellfrokost, fordi det er så mye glede for meg i å gå ut om morgenen og finne noe godt å ta med tilbake. Eller bare å spise frokosten på kafe, alt ettersom reisefølge og dagsform.

Jeg hadde fått hjelp til å stille inn mitt ganske nye, og veldig avanserte kamera, av venninne og fotograf Lill, og fikk tatt en hel del fine bilder i gatene. De skal jeg vise dere, for jeg er litt ekstra fornøyd med mange av de.

Lørdag hadde vi billetter til heisen til Eiffeltårnets høyeste punkt (som er offentlig tilgjengelig, vel og merke). Jeg kan huset at det var slikt man kunne besøke uten forvarsel i gamledager, da vi for 12 år siden var i Parsi og bare tok en tur opp i tårnet på impuls. Sikkerhetskontroller, tidlig oppmøte, billetter og lange køer er nå realiteten. Det blåste utrolig surt og vi hadde med for lite klær, faktisk var det så kaldt å stå i den stillestående køen at vi vurderte å droppe hele greia, før den med ett beveget seg og vi kom inn i heisen. For et magisk syn! Og helt verdt det.

Etterpå bar det rett til Flying Solo for å se på varene mine som var utstilt, det ilte i magen da de stod der, godt synlig, og lyste mot meg. Siden frakt til Paris er dyrt, og tollavgift for innførsel må betales selvom varene ikke er solgt, hadde jeg med en del vesker i kofferten. De ble avlevert og vi fikk en fin prat med butikksjefen igjen. Det er noe spesielt med en slik situasjon. Nå er det bare et håp om at de også blir solgt der. Jeg har både betalt mye for hele denne aktiviteten, både som medlem i selve Flying Solo, men i innkjøp, porto og reisekostnader, for å følge opp prosessen selv. Så nå gjenstår det å se hva det vil utvikle seg til, og eventuelt om det blir helt fiasko. Men det tror jeg ikke at det blir. Så vi får se.

Søndag: En hel dag med mange skritt. Mannen i huset ønsket seg til Sacre Cæur og Montmartre, og vi tok beina fatt. Joggesko er obligatorisk i Paris. For de unge jentene med pelskåpe, Chanel-solbriller i overskyet vær og støvletter med tynne hæler, var åpenbart målet med å reise til Paris et annet enn vårt. I motsetning til de tusenvis av andre vi møtte i trappa til Sacre Cæur, de hadde samme tanke som oss. Vi fant også ut, via en taxisjåfør på hjemveien (det ble for langt for husets yngste å gå samme vei hjem), at dette var siste helgen i vinterferien i Frankrike. Ikke rart det var en dullion folk overalt. Sønnen i huset ønsket seg KFC til middag. Det ble kompromisset for alle butikkene gutta ventet utenfor mens vi jentene kikket inni.

Mandag morgen: Hjemreise. Dyr mat på flyplassen i mangel på matpakke. Smooth flytur, tog rett hjem og utpakking av kofferter før ukas mandag (for oss tirsdag) kom fortere enn fortest. Det beste med å reise er å komme hjem til katten.

De fineste Paris-bildene kommer. Jeg håper du liker de. Først noen bilder av inntrykkene på vår reise.

Hotell:

Left Bank Saint Germain - midt i Latinerkvarteret, med alt man drømme om av kafeer, bakerier, restauranter og små butikker rett utenfor. Trygt og sjarmerende område, med blide parisere og mye gøy å se på. Gangavstand inn til den delen av byen der Notre Dame, Louvre og tusen handlegater ligger, og en kort taxitur unna Eiffeltårnet, Montmartre og andre severdigheter. Hotellet har en gammel stil og er fullt av sjarm. Ikke veldig moderne, men rent og koselig. Har også bodd på Hotel du Buci, en liten gate nedenfor. Litt mer moderne, og litt dyrere. Men skikkelig fint!

Andre tips:

Flying Solo: Butikken som var målet med hele turen. I rue Etienne Marcel, like ved Louvre. Designere fra hele verden er samlet i denne butikken og de er veldig fremoverlente på aktiviteter, moteshows, kontakt med bransjen og pressen, og skaper mye liv på sosiale medier. Sjekk de gjerne ut.

Garnbutikker: Lil Weasel - i en kjempekoselig liten passasje. Mye lokalt og håndfarget garn, pluss mye fra andre leverandører.

La Droguerie, en lang, rar garnbutikk med knapper og tilbehør på syltetøyglass, og garn kjøpes i løsvekt. Veldig gøy konsept.

Uniqlo: Kjedebutikk med basic klær, finnes mange steder. Litt som Bennetton eller Muji. Enkle plagg i mange gode materialer. Gode priser og godt utvalg for hele familien. Alt fra tynne merino-plagg til flanell pysjbukser, undertøy og gode dunplagg.

Te: Conservatoire des Hemispheres. Utrolig vakker butikk, som et gammelt apotek, cirka 1,5 km fra Latinerkvarteret, en veldig fin gåtur forbi mye gøy å se. Jeg sjekket ut og skrev liste på forhånd, for mange folk og liten butikk gjør det vanskelig å lukte seg fram. Utrolig nydelig opplevelse, vakker pose og gullskrift på teposen. Verdt turen! Jeg kjøpte Portofino og Les Edens. Akkurat nå drikker jeg Les Edens, en frodig og nydelig fruktte.

Kaffe: Terres de Café: Finnes flere steder i byen, og den ene filialen ligger rett borti gata for hotellet. (Rue de Buci) Nerdebutikk for kaffe-elskere. Jeg har kjøpt med kaffe hjem begge gangene jeg har vært her nå, så det kan vel kalles en tradisjon?

Lafayette de Haussman. Flere bygninger danner dette kjøpesenterkompletkset. Mote, dyre varer og altfor høy prisklasse, men et vidunderlig bygg med et enestående tak. I kjelleren ligger en nydelig matbutikk med alt man kan drømme om å ta med hjem, fra chilisauser, syltetøy, sjokolade og kaker, til det meste annet. For en som nerder på kjøkken-fyll: en drøm!

Eiffeltårnet: Book heistur til toppen i god til. Litt absurd følelse å komme så høyt opp i det verdenskjente tårnet. Det føltes helt trygt, men kilte litt i magen allikevel. At dette tårnet ble bygget på den tiden det gjorde, er jo ikke til å tro. Med utsikt til evigheten, 360 grader rundt, var det ganske magisk, dog en litt kortvarig opplevelse. Men en obligatorisk visitt, spesielt for barna. Sikkerhetskontroll, tydelige beskjeder for de ansatte og litt trange køer, men book i god tid, så får man bli med opp.

Og tips! Spis stor makron! Så stor som toppen av en kaffekopp, og veldig mettende. Men utrolig tilfredsstillende!